Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det norske samfunnet skal visst gjennomsyres av islam. Veien dit er brolagt med offerfortellinger.
Linda Noor i Minotenk og daglig leder Imen Hasnaoui i Minotenks samarbeidsmoské, Rabita, skrev nylig et innlegg i Aftenposten som var like fylt av oppblåste emosjoner som av krav om den norske underkastelsen.
Det er ikke slik at vi ikke har hørt dette før. De får aldri nok.
Les også: – Får vi kronprinsen i et palestinsk skjerf, eller blir det litt for kontroversielt?
Hvilke ungdommer mister håpet?
La oss starte med tittelen: «Våre ungdommer mister håpet». Tittelen i seg selv indikerer at de snakker om deres egne ungdommer. Ungdommer med hijab og skjegg som har gått Rabita-skolen, oppdratt til å velge sin religiøse identitet først – og så kanskje den norske etterpå.
«Når bare den ene sidens lidelser markeres av våre ledere, understrekes en følelse av å være utelatt fra det store «vi-et», skriver de.
Før jeg går videre, la meg spørre: Hvem andre er inkludert i dette vi-et? Gudsfornektere? Religionskritikere? Homofile? Satiretegnere? Jøder? Eksmuslimer?
Vi vet hva svaret på dette er.
REAGERER: Lily Bandehy reagerer på Imen Hasnaoui (t.v) og Linda Noors innlegg i Aftenposten.
Foto: NTB
Profeten til disse ungdommene sier: «Den siste timen vil ikke komme før muslimer slakter jøder, og til og med steinene og trærne vil forråde jødene som gjemmer seg bak dem, unntatt ett tre fra Israels land.»
Denne fortellingen gjenfortelles i fredagsbønner i muslimske miljøer. Noen steder kommer jødehatet med morsmelken.
Lily Bandehy
Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway.
Tar ikke avstand på ordentlig
Noor og Hasnaoui har påstått at de tar avstand fra de grusomme gjerningene den 7. oktober. Men vi vet alle at for eksempel styremedlem i mange av Rabitas organisasjoner, Basim Ghozlan, aldri har gitt uttrykk for dette. Tvert imot har han hyllet både Hamas-ledere og ledere fra Det muslimske brorskap.
Hva man sier utad er én ting, hva man sier innad er noe ganske annet.
Dette er et kjent refreng når det gjelder dette moskénettverket. I noen muslimske miljøer er det ikke uvanlig å benekte Holocaust eller forhåne jøder. I 2021 ble imam Noor Ahmad dømt for nettopp dette.
Vi må heller ikke overse at mye av det som skjer nå er ment å skule oppfylle Khomeinis ønske om å slette Israel fra kartet. Så lenge det finnes jøder på denne jord, vil de være mål for Hamas og det iranske regimet.
Derfor må vi andre markere høyt og tydelig vår støtte til vår lille jødiske folkegruppen vi har i Norge. Vi har bare 1500 jøder nå. På verdensbasis er tallet 15,5 millioner.
Problematiserer kongens gule sløyfe
Noor og Hasnaoui peker på at kongen, kronprinsen, statsministeren og stortingspresidenten deltok på minnestund for de israelske ofrene, og at de bar gule sløyfe, et symbol til støtte for Israel. Dette er et uttrykk for «voldsom skjevhet», mener de to.
Les også: Den kongelige tausheten er øredøvende
De problematiserer at «bare den ene sidens lidelser blir markert av våre ledere.»
Så kommer de vanlige anklagene: Muslimer blir hetset og fysisk angrepet. Men det er ikke det som er realiteten:
Nylig ble trusselnivået i Norge hevet til høyt – som følge av risiko for islamsk terrorisme mot jødiske mål.
Det er ikke sånn at vi ikke har hørt det før. Å fremstille seg selv som ofre er en vanlig strategi.
Og det norske samfunnet er så opptatt av antirasisme at vi bøyer hodet i skam så snart noen hevder de lider som følge av noe vi gjør – selv om vi ikke gjør det.
Er det noen som ikke burde skamme seg, så er det nordmenn – som har behandlet mennesker fra alle deler av verden humant og rettferdig.
Bruker offerrollen for å underkaste Norge
Moskeer og ulike islamske organisasjon får mye politiske og økonomiske støtte fra norske staten. Rabita fikk for eksempel 6,7 millioner kroner av den norske staten i 2023, til tross for at de eier eiendommer over hele Norge og skal bygge moske til 200 millioner kroner. Deres partner, Minotenk fikk 4 millioner. De er tilskuddsvinnere.
Nylig annonserte Rabita selv via en story i sosiale medier at både statsministeren og barne- og familieministeren var på besøk i moskeen. Likevel blir det aldri nok.
Målet er at tydeligvis at samfunnet skal gjennomsyres av deres religiøse vrengebilder, litt etter litt.
Kanskje det er på tide at deres ungdommer mister håpet om å islamisere Norge. At de heller blir en del av «vi-et» som er basert på humanisme og likestilling.
Bør ikke gå med palestina-skjerf
La meg bare minne dem på at kongehuset allerede har sagt ja til å stille på en palestinsk markering den 29. november. Og at dronning Sonja allerede har besøkt ICC-moskeen, (også den nær venn av Rabita) iført hijab.
Og kongen og dronningen bør slett ikke gå med Palestina-skjerf.
Det palestinske skjerfet har en klar politisk betydning, og har blitt misbrukt av terrorister i en årrekke. Skjerfet fikk internasjonal oppmerksomhet under Yasser Arafats ledelse av PLO. I dag er det viktig å forstå at det ikke bare er palestinske aktivister som bruker det som symbol, men også det iranske regimet, Hizbollah og Hamas-medlemmer.
Kongefamilien bør stå nøytralt i politikken, samtidig som de er frontfigurer for en sekulær stat med liberale verdier. Det bør ikke knyttes opp mot mullaene i Iran Hamas’ terrorister. Det finnes andre måter å vise støtte til Palestina.
Den eneste løsningen må være å markere at Norge er en sekulær stat som ikke trenger å bruke religiøse symboler for å vise sin støtte og medfølelse.
Verken i moskeer eller synagoger.