Arne Stray-Pedersen lukker øynene, og drar hånda over ansiktet sitt.
– Jeg gråter litt innvendig, sier han.
Overlegen i klinisk rettsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, obduserer svært mange som har ligget døde i boligen sin over en viss tid.
– Jeg er satt til å forvalte en jobb. Men jeg klarer ikke å la være å bli nedstemt. Det er noen enkeltsaker som gjør enormt inntrykk, forteller han, og gir noen eksempler:
– Noen ligger innsmurt i avføring og det er en nedbrytning der som er ekstrem. Altså, det er så uverdig. Og det er liggesår, som vitner om at noen har hatt det vondt over tid.
Noe han syns er vanskelig er når pårørende, der de finnes, spør ham: «Har han eller hun lidd?»
– Svaret på det i mange tilfeller er «ja». Men vi kan ikke si det.
I OBDUKSJONSSALEN: Overlege og professor Arne Stray-Pedersen ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Jørn H. Moen
Vis mer
Undersøkelsene
For første gang i Norge kan Dagbladet presentere en nasjonal oversikt som viser hvor utbredt det er at folk blir liggende døde i boligene sine i lang tid før de blir funnet.
Svein ble funnet etter sju måneder
I ti måneder har Dagbladet jaktet dokumentasjon i alle landets tolv politidistrikter, seks rettsmedisinske avdelinger på sykehus, andre helseforetak, begravelsesbyråer, gravplassetater, bobestyrere og andre offentlige instanser.
Vi har identifisert og undersøkt så nær alle sakene i Norge mellom 2020 og 2023, og mange fra 2019, der mennesker har blitt liggende døde i over en uke i boligen sin – ifølge den rettsmedisinske obduksjonen.
Fagfolk kaller funnene «fullstendig uakseptable», «groteske» og «ikke til å tro», og roper på granskinger.
Her er noen av funnene:
Dette er altså de som har ligget døde lenge bare de siste fem åra, fra 2019 til og med 2023.
Nesten et halvt tusen mennesker har ligget døde i mer enn sju dager hjemme i leiligheter og hus før de ble funnet.
Flere av de som har ligget døde lenge, har uoppdaget hjerte- og lungesykdom og avmagring som mulig dødsårsak, ifølge obduksjonsrapporter Dagbladet har gjennomgått.
Dagbladet kan også dokumentere at dette langt fra er et rent storbyfenomen, men at det skjer overalt i Norge og i mye større skala enn det eksperter kunne forestille seg.
Her er de døde
I den omfattende oversikten vi har utarbeidet, kan man lese om de fleste av de over 200 sakene der personer har blitt liggende døde i rundt tre uker eller mer de siste åra.
EN AV DE MANGE SOM LÅ DØDE: Eksempel fra oversikten Dagbladet har utarbeidet.
Vis mer
Oversikten inkluderer hvilken kommune eller bydel vedkommende bodde i og hvor lenge den enkelte lå død.
Videre kan man lese om dødsårsaken og helsehistorikken forut for dødsfallet. Dagbladet har vært interessert i dette for å kunne granske om den avdøde burde hatt tettere oppfølging. Vi har i den enkelte sak også sett på hva som ledet fram til funnet av den døde.
Klikk på stjernene i denne saken for å få opp info om hver enkelt vi har funnet.
205 HISTORIER: I saken du kan klikke på her finner du historiene til alle de 205 menneskene Dagbladet har funnet i prosjektet “De døde alene”.
Vis mer
Vonde eksempler
Lista Dagbladet har utarbeidet, er full av eksempler fra hele Norge.
Her finnes en detaljert beskrivelse av hvordan Dagbladet fant sakene med de døde.
Bare i fjor er dette noen få av sakene:
* En mann (49) med helseutfordringer lå død i minst 5,5 måneder i sin bolig i Nordland, og ble funnet først da Namsmannen kom på døra for å kaste ham ut.
* En Kols-syk mann (72) lå død i opp mot en måned i sin bolig i Finnmark.
* En kvinne fra Midt-Norge (59) lå død i opp mot 4,5 måneder i sin kommunale bolig, og i obduksjonsrapporten finner vi informasjon om «blødninger som kan ses ved langvarig dødsprosess og nedkjøling».
* En mann (84) lå død i opp mot fire måneder i sin bolig i Drammen kommune – med arr etter hjerteinfarkt.
* En kvinne (70) i Agder lå død i en måned med lungebetennelse som dødsårsak.
Og dette er bare en del av en mye lengre liste, som tar oss til døde i Fredrikstad, Lillestrøm, Otta, Moss, Hamar, Grimstad, Ålesund, Orkanger, Bodø og mange flere steder.
Og da har vi ennå ikke begynt på de mange sakene fra Oslo.
Overså råttent lik
Som rullestolbrukeren Laila (69) som skal ha dødd lille julaften 2022, og ble funnet i februar i 2023 i sin kommunale bolig.Eller som Kari (87) som lå død i et år og en måned i sin bolig. Hun antas å ha dødd i starten av april 2023, og ble funnet død på en av de siste vårdagene i år, i 2024.
Dagbladet var en av fem som var til stede i bisettelsen hennes.
Forfall
På lista vi har jobbet fram fra 2022 er det minst like ille:
En mann (68) døde i sin kommunale leilighet i september i 2022 og ble funnet i mars året etter, omgitt av søppel, tomgods og matvarer.
«Boligen bar preg av sosialt forfall», noterte politiet. Og videre: «Et vitne forklarte at avdøde aldri hadde besøk og at han var mye alene.»
Dette på et sted kommunen hadde base av ansatte i samme bygg.
Eller saken om en kvinne (30) som lå død i sin bolig i minst tre uker på Østlandet – med lungebetennelse og Covid-virus som dødsårsak.
Vi skal gå dypere inn i mange av sakene de kommende ukene.
Og om mulig, noen enda grovere saker.
Overså råttent lik
Avmagrede og hjerte- lungesyke
Dagbladets gjennomgang av dødsårsakene som vi også har samlet inn, kan avsløre en annen detalj:
Hjertesykdom man ikke har fått tilstrekkelig behandling for, er framtredende i utvalget. Samme med lungebetennelser.
– Når man dør hjemme med uoppdaget hjertesykdom og lungebetennelse, har man gjerne en livsførsel som gjør at man ikke medisinerer seg eller oppsøker hjelp, forklarer overlege Stray-Pedersen ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS
Men flere som blir liggende døde lenge, har trolig også dødd direkte eller delvis av avmagring, eller nedkjøling. Obduksjonsrapporter Dagbladet har fått tilgang til, viser at flere av de døde skal ha vært svært underernærte ved dødstidspunktet.
– Hva er årsaken til avmagringen?
– Det er psykiatri eller sosialt isolerte mennesker. De har på et tidspunkt sluttet å spise, svarer han – og følger opp:
– Noen klarer ikke å komme seg ut av livstruende situasjoner fordi de ikke har fysisk eller psykisk helse til det. De klarer ikke å ta vare på seg selv. Mange har gått til grunne av svekket helse.
En annen typisk dødsårsak er mageblødninger, ofte forbundet med rus. Dødsårsakene i noen saker er usikre og sammensatte.
BLIR NEDSTEMT AV DISSE SAKENE: Overlege på Avdeling for rettsmedisinske fag i Oslo, Arne Stray-Pedersen. Foto: Jørn H. Moen
Vis mer
Sterke reaksjoner
Jusprofessor Henriette Sinding Aasen ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Bergen, reagerer sterkt på Dagbladets avsløringer.
– Det er helt forferdelig. Min første respons er, «er det mulig?». At så mange blir liggende døde så lenge, uten at det blir oppdaget, vitner om en systemsvikt, sier hun om tallene som Dagbladet i dag kan presentere.
– At mennesker blir liggende døde lenge før de blir funnet, det kan jo skje i enkelttilfeller. Men det burde ikke være så mange. At det skjer så mange, det er veldig overraskende, sier Aasen.
– Grotesk
Jusprofessoren har særlig kompetanse på velferdsrett og menneskerettigheter, spesielt overfor svake grupper, et tema hun har forsket på i mange år.
– Det ser ut som om sårbare individer har gått helt under radaren, og ikke fått den hjelpen de trenger. Det er ille i seg selv, men så blir de liggende i ukesvis og månedsvis døde. Det er så grotesk at det ikke er til å begripe.
Nå mener hun at regjeringen bør granske saken:
– Når tallene er så høye, er det såpass illevarslende at det nok bør iverksettes en form for gransking, sier hun.
RYSTET: Jusprofessor Henriette Sinding Aasen. Foto: NTB
Vis mer
– Rystet
Blant menneskene i statistikken, finner vi også sakene Dagbladet har publisert de siste dagene:
DØD I SJU MÅNEDER: I denne leiligheten lå Svein død i sju måneder. Foto: Saneringsselskapet som utørte ryddejobben. Foto: Privat
Vis mer
En hjemmesykepleier hadde vært inne i leiligheten hans på et tidspunkt hvor han lå død, uten å finne ham, der han lå delvis skjult mellom to senger.
FANT HAM IKKE: Her lå Haldor (91) død. Han ble funnet først etter ca en måned. Sovesofaen inntil den blå veggen sto da inntil den andre sengen. Haldor ble liggende død på gulvet mellom de to sengene, delvis skjult. Foto: Privat
Vis mer
Bortsett fra de mest ekstreme tilfellene, som mannen som lå død i boligen sin i ni år i Oslo, går de aller fleste sakene under radaren.
Det er omfanget av denne typer saker på landsbasis, aldri tidligere kjent før, som nå ryster flere Dagbladet har snakket med.
En av dem er Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.
– Vi reagerer sterkt på Dagbladets funn. De viser at flere kommuner ikke ivaretar de plikter som helse- og omsorgsloven pålegger dem. Kommunene har plikt til å forebygge og kontrollere befolkningens helsetilstand, og tilby tjenester og boformer tilpasset brukernes behov, sier han.
-Grov svikt
Davidsen peker mellom annet på trange økonomiske rammer for kommunene, som gjør at oppfølgingen av mennesker blir svekket.
– Personer som blir funnet døde etter lang tid, avmagret og i boliger overfylt av søppel, er sviktet av velferdsstaten. Dette er fullstendig uakseptabelt, sier Davidsen om Dagbladets avsløringer.
REAGERER STERKT: Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.
Vis mer
Verst etter ferier
Arne Stray-Pedersen og hans medarbeidere jobber på spreng. På OUS har de ansvaret for obduksjonene til fem politidistrikter i Sør-Norge og Øst-Norge. Det utgjør 60 prosent av de rettsmedisinske obduksjonene i Norge i året.
– Vi har rundt 90 obduksjoner i året av typen dere tar for dere. Vi hadde en obduksjon senest i dag, en mann fra Østfold som lå død en god stund, forteller han.
– Mange blir funnet rett etter store ferier og høytider, som jul og påske. Det kan være rolig inn mot påske, og så ligger de nærmest oppå hverandre på kjølerommet når vi kommer tilbake.
Han forklarer at sommeren er tida for rask forråtnelse på grunn av varmen.
– Da er folk på ferie. Når folk da kommer tilbake kjenner man gjerne de sterke luktene i en oppgang. Slik blir en del oppdaget, sier han.
Trappeoppgangen som går opp til leiligheten til Svein, som ble funnet etter å ha ligget død i sju måneder blant enorme mengder søppel. Luktene i oppgangen var sterke i lang tid.
Vis mer
Åpner opp
Et par uker senere tar Stray-Pedersen oss med ned i kjelleren av Rikshospitalet. Viser oss inn i obduksjonssalen.
Der inne drar en rettsmedisiner buksene av en død mann som ligger på bordet.
De knytter opp skoene til den døde, legger dem i en pose.
– Da åpner vi opp, sier snart Stray-Pedersen.
«Med åpner opp», mener han å snitte opp kroppen etter de prosedyrer man har.
På jakt etter dødsårsaker – eller på jakt en identitet til en person man ikke med sikkerhet vet hvem er.
Hit, til underetasjen av sykehuset, blir avdøde som har blitt liggende døde i boligene sine i Sør-Øst-Norge, fraktet for identifisering og rettslig obduksjon.
Denne dagen skal rettsmedisinerne blant annet obdusere en person som lå død i leiligheten sin en viss tid.
– Flyter av søppel
Når Stray-Pedersen obduserer én som har blitt funnet hjemme, følger det alltid med en mappe fra politiet med fotografier av avdøde i boligen.
– Hos noen av de døde flyter det av mat, søppel og ting rundt dem. Når jeg ser de bildene, tenker jeg ofte psykiatri. Det er folk med dårlig boevne, sosialt isolerte, erfarer han.
Stray-Pedersen sier at denne delen av jobben går sterkt innpå ham.
– Noe av det tristeste er de eldre som tydeligvis har levd helt isolert, forteller han.
Han går mot en dør, setter den på gløtt, peker med hodet, han trenger ikke si mer.
Det ligger ca 15 døde tildekkede kropper der klar til å obduseres de neste dagene.
Flest menn
Dagbladets kartlegging viser at det er en overvekt av menn som blir liggende døde lenge hjemme – 75 prosent menn og 25 prosent kvinner.
Snittalderen på den døde er 60 år.
Materialet i undersøkelsene viser også at det er en opphopning av saker i bykommuner i forhold til andre kommuner.
Men Dagbladet har samtidig funnet slike dødsfall i alle fylker i Norge, i minst 70 av landets kommuner, også på flere mindre steder.
Mangler statistikk
Politiet i Oslo og Trøndelag har en slags listeføring av disse dødsfallene. Resten av landet har ingen oversikt eller kontroll.
Statistikker over hvem disse menneskene er, og hva omstendighetene rundt dødsfallene er, eksisterer ikke i det offisielle Norge, i motsetning til i Sverige, kan Dagbladet avsløre. I Sverige har man i snart ti år levert årlige statistikker på feltet, fordi man mener at samfunnet skal vite om disse sakene.
Detaljene om de som har ligget døde lenge hjemme i Norge, er gjemt i usøkbare datafiler.
Inntil Dagbladet nå kan avdekke tallmateriale som aldri tidligere har vært kjent.
Christian Lycke Ellingsen ved Stavanger Universitetssykehus, som gjør de rettsmedisinske obduksjonene for Sør-Vest politidistrikt, er en av flere rettsmedisinere som har bistått Dagbladet i undersøkelsene.
– Jeg synes dette er en spennende problemstilling, og det er viktig fra et samfunnsmedisinsk perspektiv, siden det kan være en slags markør for sosial isolasjon eller utenforskap, enten det er selvvalgt eller ikke, sier han.
Overlegen deler sine tanker om hvem som skjuler seg bak tallene:
– Om noen blir liggende døde lenge i hjemmet sitt uten å bli funnet, er det fordi det ikke er noen som bryr seg om dem regelmessig, sier han.
Overså råttent lik
Mørketall
Trolig er det enda flere mennesker som har ligget døde lenge enn de mange hundre som Dagbladet har avdekket på landsbasis.
Rettsmedisinere innrømmer at det garantert er mørketall.
Dagbladet baserer sine tall på saker der politiet har opprettet ID-sak om liket er forråtnet til det ugjenkjennelige eller har begjært rettsmedisinsk obduksjon for å finne ut om det er skjedd noe straffbart.
Men det kan være andre tilfeller der avdøde har ligget en stund hvor politiet verken oppretter ID-sak eller begjærer obduksjon på grunn av manglende kapasitet.
LETER ETTER SVAR: Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen analyserer en menneskehjerne, på jakt etter funn. Foto: Jørn H. Moen
Vis mer
– Noe må gjøres
Inne i obduksjonssalen spyles og vaskes gulvene rene. Hver dag obduseres i snitt seks mennesker på disse bordene. Rettsmedisineren drar av seg tøyet. Den sist obduserte har blitt dekket til og trillet ut.
Stray-Pedersen har kommet seg opp av kjelleren, setter seg ned på en murkant i sola i noen minutter.
Han puster tungt når han snakker om omfanget og de mange som blir liggende døde, og jobben med å obdusere dem.
– Det er tristesse. Til å gråte av. Mest av alt er det tragiske skjebner, hele tida, sier han.
– Jeg må ha en proff distanse til en del av det vi jobber med. Men for å gjøre en god jobb må jeg prøve å sette meg inn i menneskenes liv, og hvordan deres livssituasjon har vært. Det er mens jeg ser for meg skjebnene som har strevd i ensomhet og sosial nød, det blir krevende, sier han.
– Skal vi bare godta at det er slik, at det er en del av samfunnet at noen faller utenfor og dør på denne måten?
– Nei. Noe må gjøres! Folk skal ikke ha det sånn. Det bør settes ned en kommisjon for å undersøke disse sakene nærmere. Det bør blinke noen varsellys, sier han.