Aksel Hennie mener ungdomskriminaliteten er grenseløs – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

– Jeg kommer fra østkanten og er vant til å se et tøft miljø. Men det miljøet som vi ser nå er grenseløst.

Det sier Aksel Hennie, mannen bak den kritikerroste filmen Uno fra 2004.

I kinosuksessen spiller Hennie den unge mannen David som tilhører et organisert, kriminelt kroppsbyggermiljø på Oslos østkant.

Filmplakaten for filmen «Uno» som kom for 20 år siden.

Hennie, som også er fra Oslo Øst, begynte å skrive manuset etter å selv ha havnet i problemer med politiet. I 1996 ble han dømt til sju måneders betinget fengsel og måtte betale et sekssifret sum til NSB og Oslo Sporveier for tagging.

Over 20 år senere mener skuespilleren at mye har forandret seg når det gjelder ungdomskriminalitet og gjengvold:

– Hvis ikke det gjøres enorme ting inn mot det, så taper vi. Vi mister unge til kriminalitet. Vi mister unge til rus, til vold.

Opprørt Aksel Hennie i NRK Nyhetsmorgen om gjengvold i Oslo: – Grenseløst

Han etterlyser grep fra politikerne:

– Jeg er veldig glad i min del av byen, men jeg opplever at det går feil vei.

– Hva bør politikerne gjøre da?

– Man er nødt til å ta hardere grep. Man er nødt til å bry seg om ungene våre, svarer Hennie.

Økt ungdomskriminalitet

Statistikk fra politiet i 2023 bekrefter en negativ utvikling innen ungdomskriminalitet. Forbryterne blir yngre og voldsbruken øker.

Oslo ser en spesielt høy økning, med en 76 prosent stigning i kriminalitet begått av personer under 15 år.

– Generelt sett så har det vært en økning i ungdomskriminalitet, sier psykologspesialist i Bufetat, Harald Kanestrøm.

Han står bak en ny norsk doktorgradsstudie som har avdekket hvilke faktorer som driver ungdom inn i kriminalitet, og som viser hvordan man kan forebygge dette gjennom målrettede tiltak.

Harald Kanestrøm er psykologspesialist i Bufetat. Han er også med i en forskergruppe i RKBU Midt-Norge og NTNU.

Ifølge Kanestrøm er det et komplekst samspill mellom individspesifikke og miljømessige risikofaktorer, som øker sannsynligheten for voldelig og kriminell atferd:

Svak selvregulering og aggresjon.
Utenforskap og involvering i kriminelle miljø
Rusmiddelbruk
Problematiske familierelasjoner
Problemer på skole og mangel på positive fritidsaktiviteter
Gjentatte lovbrudd og erfaringer med vold
Prokriminelle holdninger

– Det er ikke bare én risikofaktor, men desto flere risikofaktorer man har, desto større sjanse for nye og mer alvorlige lovbrudd og vold, sier Kanestrøm.

Ved å klarlegge hver ungdom på individnivå kan man enklere redusere risikofaktorene, ifølge Kanestrøm. Han mener at man for ofte peker på enkelte ting som løsningen.

– Man skal enten ha fengsel, eller bygge en fotballbane eller fritidsarena. Og så glemmer man at her er det ganske komplekst. Man må jobbe multisystemisk på alle arenaer rundt ungdommene.

Mener problemene tas på alvor

Masud Gharahkhani utenfor Ringerike fengsel.

Foto: Jorunn Nilsen

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har i dag besøkt innsatte og ansatte i Ringerike fengsel.

Han er enig i det Aksel Hennie sier om behovet for å ta kraftige grep:

– Det som er viktig, er jo helt klart at vi styrker politiet, så man kan gå etter disse kriminelle gjengene, og spesielt de som sitter på toppen. Måten de rekrutterer sårbare mennesker på, er jo at de har status, penger og da må vi har politiressurser til å følge det opp.

Han mener samtidig tilbudet til barn og unge må bli bedre:

– En politimann sa til meg en gang, Masud hvis du er alenemor med tre barn som bor i en 50 kvadratmeter leilighet. Hvor tror du barna vokser opp hvis de bor midt i et sentrum? Det er ute. Hvem er forbildene der? Da må vi sørge for at det er et lavterskeltilbud som fanger opp barna med gode fritidstilbud, og ikke de kriminelle gjengene. Kriminalomsorgen må være en del av bildet.

– Sånn du ser det, går vi i feil retning eller er vi i ferd med å snu det?

– Ungdomskriminaliteten har økt. Det har blitt grovere og voldeligere. Og så ser vi også det at disse kriminelle gjengene som finnes i andre land, har fått fotfeste i Norge. Jeg føler at det politiske Norge har tatt det på alvor, men det er mange ting som skal klaffe for at vi skal lykkes med det.