Økologisk landbruk, Norge | NIBIO: Norge er dårligst på økologisk

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I EU er økologisk landbruk så viktig at de setter som mål at en fjerdedel av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2030. Hvorfor er EU så opptatt av dette?

En viktig årsak er at økologisk landbruk kan skape nye arbeidsplasser og tiltrekke seg unge bønder.

I tillegg har økologisk landbruk mange fordeler for miljø, biodiversitet og helse. Syntetiske plantevernmidler er forbudt, blant annet fordi det kan skade pollinerende insekter, vannorganismer og annen fauna.

Økologisk landbruk benytter også organisk gjødsel fra fornybare ressurser, det er bra for jordhelse og jordstruktur. I økologisk landbruk legges det i tillegg stor vekt på dyrevelferd, og dette forebygger sykdommer og reduserer behovet for antibiotika.

I Norge er det økologiske arealet mye lavere enn i våre naboland. Mens det i Norge kun er 4,7 prosent av jordbruksarealet som er økologisk dyrket, er det tilsvarende arealet i Danmark 11 prosent, i Finland 15 prosent og i Sverige 20 prosent.

Det samme gjelder markedsandeler. For eksempel er det hos dagligvarekjeder i Danmark kun økologiske bananer å få kjøpt. I Norge får økobananene et lite hjørne av haugen.

Hvordan havnet vi her? Handler det om kulturelle eller geografiske forskjeller? Kan det være bare fordi vi skandinaver har ulike preferanser når det gjelder økologisk mat?

Eller er det ulike politiske prioriteringer som ligger bak?

Les også

Suksessbedriften som startet som en protest mot dagligvarebutikkene

Vi har sammenlignet politiske strategier for økologisk landbruk i de fire nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland de siste 15 år, og vurdert i hvilken grad disse strategiene er konsekvente, troverdige og sammenhengende. Vi finner store forskjeller.

Ta for eksempel forskjellene mellom Norge og Danmark. Danmarks økostrategi går inn for at 21 prosent av landarealet skal være økologisk innen 2030, og danskene har et tallfestet mål for hvor stor omsetningen av økologisk skal være.

Norge, på sin side, avviklet i 2016 sitt mål om at 15 prosent av landbruksarealet, husdyrsektoren og forbruket skulle bli økologisk. I dag er det norske målet at produksjonen kun skal forsøke å dekke etterspørselen etter økologisk, og i den norske økostrategien anses etterspørselen etter økologisk som noe som verken kan eller skal påvirkes.

I Danmark, derimot, brukes offentlige midler til salgspromotering av økologisk overfor forbrukere, og til innkjøp av økologisk mat blant annet ved sykehus.

Les også

Vi må innføre driveplikt av utmark

En annen interessant forskjell er at det i den danske strategien er lagt vekt på tiltak som gir økologiske produsenter tilgang til nye hjelpemidler og innsatsfaktorer som gjødsel, fôr og plantevernmidler, som er godkjent innen økologisk dyrking. Dette er ikke tema i Norges satsing på økologisk.

Der spesielt danskene og svenskene har hatt troverdige økostrategier som har vært fulgt opp med konkrete planer og bevilgninger, kan dette i liten grad sies om den norske. I Oxford Research sin evaluering «Gode intensjoner – lite handling», fra 2023, fikk den norske økostrategien hard medfart.

Lite tyder på økt satsing på økologisk landbruk i Norge med det første: På fagdagen «Mat og Marked» i forrige måned uttalte landbruksminister Pollestad at han ville gjøre det «verst mulig å drive økologisk produksjon».

Samtidig er det interessant at studiet «Økologisk landbruk» ved Høgskolen Innlandet det mest populære landbruksstudiet i Norden. Verdt å merke seg for politikere og andre som er opptatt av rekruttering til og utvikling av landbruket.

Kanskje det er på tide å tenke nytt rundt økologisk?